Forfatter: Lars Ole Bolneset

I workshop diskuterer vi hvordan dette krevende livsarbeidet bør organiseres på best mulig måte og hvordan vi kan sikre rett ASK kompetanse i samtlige nettverk på tvers av fylkes- og kommunegrenser.

Lifetools ønsker som privat aktør å være «primus motor» i dette arbeidet. Med vårt veiledningsteam ønsker vi å være selve limet mellom det offentlige, institusjonene og brukerne slik at samarbeidsklimaet og forutsetningene for å lykkes i arbeidet er optimalt så optimalt som mulig, for alle.

Vi mener at dette vil styrke Kjenn MEG-brukernes rett til god og helhetlig kommunikasjon og dermed gi mer forutsigbarhet og skape de trygge rammene han eller hun fortjener i sitt liv.

Dette programmet går samtidig som hovedprogrammet, har maks 30 plasser pr. sesjon og krever egen påmelding og bekreftelse.
Hvis du har interesse av å melde deg på en eller flere av sesjonene under,
så send en mail til mtekforalle@ridderne.no og skriv hva du vil delta på og hvorfor.

Målet er å skape de beste forutsetningene for at personen skal bli forstått på sine uttrykk, og samtidig legge til rette for at personen kan utvikle sitt kommunikasjonspotensial.

KnowMe tar utgangspunkt i det personen produserer selv og gjør uttrykkene og betydningen av disse tilgjengelig for nærpersonene.

Ingunn og Anlaug vil snakke om hvordan KnowMe kan bidra med å gjøre overganger og inkludering i hverdagen lettere.

Lysbilder fra forelesning

Funksjonsevnekonvensjonen (CRPD) gir klare føringer for både politikk- og tjenesteutforming.  Funksjonshemming oppstår når individuelle forutsetninger møter samfunnsskapte barrierer.
Folk skal få støtte til å selv velge de livene de ønsker å leve.

Forelesningen vil diskutere hvordan teknologi kan bidra til å bygge ned samfunnsskapte barrierer og gi beslutningsstøtte til å leve liv i tråd med egne ønsker og verdier.

Cato Brunvand Ellingsen
Han er vernepleier med videreutdanning i målrettet miljøarbeid, grunnfag i sosiologi og har fra sommeren 2017 også en mastergrad i habilitering fra Høgskolen i Oslo og Akershus.Av tidligere arbeidserfaring kan nevnes stillinger i kommunale tjenester, barnehabiliteringstjenester, fagforening og bygging av en kompetansetjeneste for barnehabiliteringstjenestene i helse sør-øst.  Har også tidligere vært engasjert av NAKU på kortere oppdrag.

Cato er ansatt i Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) og jobber for å bidra til å utvikle NAKU sitt samarbeid med andre regionale og nasjonale kompetansemiljø og sentra som på ulike måter jobber med kompetanseutvikling knyttet til tjenester til utviklingshemmede.  NAKU sitt overordnede mål er å utvikle det faglige grunnlaget for gode levekår for utviklingshemmede. Hovedmålgruppen er kommunalt ansatte. Kompetansemiljøet skal bidra til at kommunalt ansatte kan dra nytte av erfaringer i andre kommuner, av faglig veiledning i nettverk og av tilgang på forskning og fagutvikling ved høgskoler og universitet.

Kopi av forelesning

Nasjonalt velferdsteknologiprogram er et samarbeid mellom KS, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet som skal bidra til at flere kommuner tar i bruk velferdsteknologi.

Nasjonalt velferdsteknologiprogram prøver ut velferds- og mestringsteknologi til barn og unge med nedsatt funksjonsevne i samarbeid med 6 kommuner. Bodø, Drammen, Horten, Risør, Steinkjer og Ålesund kommuner har alle utarbeidet egne tjenesteforløp, som skal sørge for kartlegging, implementering og oppfølging av teknologi til barn og unge i denne målgruppen i egen kommune. Forskere fra Nasjonalt senter for E-helseforskning har fulgt prosjektet tett, og foreldrene rapporter om at dette har positiv innvirkning på selvstendighet, livsmestring, og deltagelse.

Rapportene fra NSE kan leses her: https://www.helsedirektoratet.no/tema/velferdsteknologi/rapporter-og-utredninger

I medlemsbladet til Norsk ergoterapeutforbund kan du lese på side 6 om et av de mange prosjektene.

Bruk av velferdsteknologiske løsninger kan bidra til økt trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende. Erfaringer viser også at velferdsteknologi kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Ca 340 kommuner er med i prosjekter som skal ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Kommuner som har deltatt i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet fra 2013-2016 har utviklet kunnskap og verktøy som gjør det mulig for alle kommuner å sette i gang de nødvendige endringsprosessene.

Velferdsteknologi kan gi bedre tjenester for eldre som bor hjemme og pasienter i sykehjem, pasienter innen rus og psykisk helse, og personer med nedsatt funksjonsevne.

Juni Bratberg Melting er rådgiver i avdeling for velferdsteknologi og rehabilitering, divisjon kvalitet og forløp hos Helsedirektoratet.

Kopi av forelesning

Mentimeter er et verktøy du kan bruke for å få tilbakemeldinger fra deltakerne på en konferanse eller et møte. Det er veldig enkelt å bruke, og det er gratis i en begrenset versjon. Det krever ingen installasjon, og deltakerne kan svare fra pc, nettbrett eller smarttelefon.  Vi har brukt dette verktøyet sammen med mennesker med utviklingshemming og de liker det veldig godt!

Flere forelesere vil presentere ulike systemer og enkelt forklare betydningen av ASK.
Vi jobber fortsatt med å sette sammen den beste løsningen for denne programposten.

Milla Says
Jeg kommer til å snakke om det viktige språkmiljøet og da med fokus på de som bruker Tegn Til Tale som ASK.
I dette foredraget som har som hovedfokus det viktige språkmiljøet, vil jeg ta folk gjennom de utfordringene som gjorde at vi som familie til Milla så oss nødt til å utvikle noe som skulle styrke hennes språkmiljø som Tegn Til Tale kommuniserende.
Deretter vil jeg ta de gjennom det som i dag er Milla Says sin lærings- og kommunikasjonsplattform og resultat av at jeg bestemte meg for 4 år siden og utvikle det vi hadde behov for selv.

I desember 2011 fikk vi datteren Milla, som ble født med Downs syndrom. Milla var født med forsinket verbal tale og vi som foreldre fikk tidlig beskjed om at vi måtte lære å kommunisere ved hjelp av tegn.  – Vi ble introdusert for norsk tegnspråk, og tegn til tale. Utfordringene kom på rekke og rad, men den største utfordringen var å sørge for at alle rundt henne forsto hennes tegn og at alle brukte tegn tilbake i sin kommunikasjon med henne, forteller gründeren.  Helmersberg oppdaget fort at det læringen av tegn bød på utfordringer. Mye av materialet var papirbasert og gammeldags, noe som verken engasjerte eller ga en god læringssituasjon.

Selskapet er ledet av gründer Aleksander Helmersberg.

Kopi av forelesning

Smart Cognition – tilrettelagt informasjon om fritidsaktiviteter

Vi som jobber i Smart Cognition har person med utviklingshemming i nærmeste familie. I tillegg har vi i en årrekke vært engasjert på frivillig basis med ulike fritidsaktiviteter for barn, unge og voksne med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser.

Våre egne erfaringer stemmer godt overens med SINTEFs rapport fra 2017 om digitale plattformer for deling av informasjon om tilrettelagte fritidsaktiviteter. Informasjonen er mangelfull og lite relevant for deltakerne, og det er en utfordring for tilbyderne å produsere og vedlikeholde informasjonen.

Samtidig vet vi at inaktivitet og ensomhet er et økende problem for samfunnet generelt og i særdeleshet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Manglende og dårlig informasjon om de aktivitetstilbudene som faktisk finnes forsterker denne trenden.

Dette gjør vi i Smart Cognition noe med. Vår Aktiv Fritid løsning gjør det enkelt for kommuner, frivillige organisasjoner, lag og foreninger og andre som tilbyr fritidsaktiviteter å formidle relevant informasjon.

Og ikke nok med det, vi gjør det også mulig for deltakerne å motta informasjonen på et format de kan forstå. Det er etter vår mening alt for lite fokus på å gjøre informasjonen forståelig for dem som aktivitetstilbudene er ment for. Tilrettelagt informasjon om tilrettelagte aktiviteter burde være en selvfølge. Manuell tilrettelegging er ressurskrevende, derfor vil vi automatisere tilretteleggingen.

Løsningen har også funksjoner som muliggjør kommunikasjon for dem som ikke har verbal tale. Her står bruk av Tobii PCS symboler sentralt.

I vårt foredrag vil vi presentere løsningen og vise hvordan informasjon om fritidsaktiviteter tilrettelegges og hvordan PCS symboler benyttes som eksempel på ASK.

Smart Cognition – Aktiv fritid
Artikkel om Smart Cognition.

Kopi av forelesning

Tobii Dynavox
Symboler til støtte og språkutvikling.
Med PCS-symboler får personer støtte til å forstå og lære begreper. De gir hjelp til å oppfatte og bearbeide språk. Tobii Dynavox administrerer symbolene tilbyr dem gjennom egne og andres systemer. I presentasjonen beskrives de ulike symboltypene og hvordan de kan brukes.

Kopi av forelesning

Noen av spørsmålene du vil få svar på vedrørende appen/tjenesten:

• Hvilken målgruppe er den beregnet for?
• Hvilke funksjoner har den?
• Hvordan personaliserer du den for brukeren?
• Hvordan anskaffer du den?
• Hva koster den i anskaffelse og i bruk?

Cognita
Cognita Klokka – veggklokke og visuell dagsplan med tidsmarkør som gir god oversikt over dagens aktiviteter.
Mobilize Me – app med tid og sturturverktøy som visualiserer dagens plan ved hjelp av bilder, fargekoder, tidsstøtte og steg-for-steg-gjennomføring av aktiviteter.
PlaNet – Enkel app med kalender, huskeliste, dialog- og målstyringsverktøy for selvstendighet og mestring.
Presenteres av Hilde Falck-Andersen.

Kopi av forelesning

Abilia
Er et internasjonalt hjelpemiddelfirma som utvikler, produserer og leverer hjelpemidler innenfor områdene kognisjon, kommunikasjon, varsling og omgivelseskontroll.
Memoplanner – En digital kalender utviklet for brukere i alle aldere med behov for kognitiv støtte i hverdagen. Forutsigbarhet, oversikt, trygghet og selvhjulpenhet er viktige momenter ved å bruke kalenderen.  Er på rammeavtale med NAV hjelpemiddelsentralen.
Presenteres av Øystein Moen.

Kopi av forelesning

My life products
Memas inneholder bl.a. en digital kalender og er et kognitivt hjelpemiddel som egner seg for mange ulike brukere i forskjellige livssituasjoner.
Det kan like gjerne være eldre mennesker som ikke husker så godt, som ungdommer med behov for struktur i hverdagen.
Presenteres av Terje Grimstad.

Kopi av forelesning

Jodacare/jodabook
Jodacare er en digital plattform på nettbrett, smarttelefon eller pc.   Jodacare brukes til kommunikasjon mellom brukerne av løsningen, – både familie, ansatte i helse, ansatte i bolig og andre som er involvert i det daglige livet til hovedpersonen.  Jodacare brukes der hvor det er behov for ekstra støtte for hovedpersonen, om det er pga kognitive utfordringer, språkproblemer eller andre utviklingsforstyrrelser.  Det er Jodacare selv som har utviklet løsningen sammen med våre brukere.
Som du ser av filmen så kommer ideen til Jodacare ut fra eget behov som pårørende til en mor med demens. Det var allikevel en bolig for unge med utviklingshemming som var vår aller første kunde, og det er også denne gruppen som bruker Jodacare aller mest i dag.
Presenteres av Kristil Håland.

Kopi av forelesning

E-plan
Løsningen er utviklet for å fremme forutsigbarhet, egenmestring og medvirkning i tjenestene til den enkelte bruker.
Løsningen er delt i en brukermodus og en administratormodus. Enkelt og intuitivt grensesnitt med høy grad av fleksibilitet gjør e-Plan anvendelig til ulike formål.
Løsningen er både et visuelt planverktøy, et påminningsverktøy og et mestringsverktøy.  e-Plan kan benyttes fra enkle dagsplaner til komplekse atferdsavtaler.
e-Plan er tilgjengelig for nedlastning med tilgangskode i AppStore.
Presenteres av Morten Berger og Vidar Antonsen.

Kopi av forelesning

Hvordan kan samarbeid mellom kommune og privat selskap skape god løsninger med brukerne i sentrum, hvordan implementere ny teknologi i boliger, hvilke erfaringer er gjort og hvordan har dette hjulpe beboere og ansatte i hverdagen. Prosjektet fikk Ålesund kommunes Innovasjonspris 2016 og Fylkesmannen i Møre og Romsdal sin Omsorgspris 2016’’.

Prosjektet «Jeg kan-forskning» er særlig opptatt av å forske på hvordan velferdsteknologien påvirker samhandlingen mellom brukerne og ansatte, men også i forhold til andre.

I prosjektet ”Jeg kan!” skjer det en utvikling av tjenestene, en tjenesteinnovasjon. Det er i hovedsak disse prosessene og erfaringene som forskningsprosjektet skal undersøke, sier Karl Elling Ellingsen, forskningsleder for prosjektet.

Prosjektet er et samarbeid mellom mange ulike aktører.  Prosjektet «Jeg Kan», som «Jeg kan-forskning» tar utgangspunkt i, har som hovedmål å bidra til innføring og bruk av velferdsteknologi i boliger og livslange tjenester til utviklingshemmede, og til tjenesteinnovasjon.

I samsvar med nasjonale føringer øker kommunen satsingen på bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Nasjonalt er velferdsteknologi ett av flere innsatsområder for å finne løsning på framtidens utfordringer.

Marianne Hestvik – senior hjelpemiddelkonsulent Abilia

Tom Markus Holsbø – teknologiansvarlig ‘’Jeg Kan prosjektet’’ Ålesund kommune

Kopi av forelesning

• Om NAV Hjelpemiddelsentral
• Velferdsteknologi og mestringsteknologi: hjelpemidler og teknologi kan skaffes på ulike måter
• Lovverk og retningslinjer
• Hjelpemidler dagligliv, fritid og jobb
• Opplæring og nytteverdi
• Utprøving og søknadsprosessen
• Skjema: hjelp til vurdering og utprøving
• Skjema: søknad om hjelpemidler
• Hjelpemiddeldatabasen (Finnhjelpemidler)
• Kunnskapsbanken

Lysbilder fra forelesning

Inger-Marie arbeider som seniorrådgiver i Bufdir, avdeling Likestilling og universell utforming.

Hennes arbeidsområde er universell utforming av bygg og uteområde.

Hun er utdannet arkitekt, og har praktisert som arkitekt i nesten 20 år før hun begynte å forske på tema universell utforming i arkitektpraksis.  I 2018 disputerte hun med avhandlingen «Fra uro til utvikling». Med arkitektpraksis som linse for studiet av arkitektpraksis som læringsarena